torsdag 12. mars 2009

å være erasmusstudent.

dæm av dåkk som har lest bloggen her gjennom høsten har fått me sæ en del frustrerte innlegg. men å  bilda fra spennende reiser, nye fantastisk bekjentskap og uttallige fester. å det har vært akkurat sånn: flott å frustrerende! frustrerende fordi det har vært en veldig annerledes skolehverdag. det tækt æ at æ skull skriv litt om no:

en erasmusstudent får en smakebit av universitetslivet, fårr et semester eller et år. kanskje litt som en observatør som kjæm å går, å som strengt tatt egentlig ikke e en del av universitetet. sjøl om æ føle at valladolid e mitt flotte fine universitet, så e æ aldri en del av gjengen. æ e bestandi hu fra norge, å ikke særli integrert fordi æ e ikke en del av nån linjeforening eller en gjeng som har samme timeplan. når man kjæm som ny erasmusstudent har man ingen som vise dæ rundt eller forklare koss ting foregår, ingen fadder som fortælle dæ korr datarommet er eller koss biblioteket fungere. du må sy sammen din egen timeplan å velge fagan på bakgrunn av informasjon du leite fram sjøl, les på spansk, å streng tatt egentli ikke skjønne så my av. en ting e jo gatespansk, caféspansk, på fest spansk å turistspansk, en helt anna ting e universitetspansk. på samme måte som at det e nåkka anna med norsk å universitetsnorsk.

dæm andre utvekslingsstudentan e dæm man blir årntli venner med, feste med, reise på tur med. i skolehverdagen e vi spredd utover alle fakultet (å fakultetan ligg spredd i byen) så det ska litt te å møtpå dæm fårr en kaffe på cafesito sånn som på dragvoll. så man rusle stort sett alein mellom dæm forskjellige forelesningan. i timan sitt en dresskledd lærer på en liten scene, (sånn at han e opphøyd fra oss studenter) med ark med notater forran sæ som han da les fra. rett å slett. en kasettspiller kunna ha gjort en like god jobb. selvfølgelig e det mang flinke lærera å, men desverre e det store flertallet like pedagogisk i undervisningen som en gråstein. alt e annerledes å abselutt ikke sånn som æ hadd sjett fårr mæ. det tar forsatt timesvis å les en side pensum, æ snakke ikke flytende spansk med mine medstudenter å spise ikke lunch med jose, carlos eller maria.

rett å slett.

Ingen kommentarer: