middag.

siden det e mang som drar heim i disse dager e det masse avskjedsmiddaga å festligheter fårr tia. æ har ikke kunna dratt på så my fordi æ e ikke ferdi me eksamenan mine, men siden det va min kjære belgiske kollektivsamboer og portugisiske maria sin avskjedsmiddag i kveld, dro æ selvfølgelig. no sitt æ heim å les litt på islams historie, mens resten e ut på fest. æ har min siste eksamen imårratili. herre min hatt, som æ glede mæ te å bli ferdig! da blir det to daga me avslappning me den hærlie erasmus-gjengen før vi tar buss ned te mamma å reise me fly te norge fra alicante.

dagens sang: won't be long, the hives

siste uke.

etter å ha bodd i valladolid i 10 mnd, e det no bare ei uke igjen! det har gått utrolig fort å det føles som i går at fredrik å mæ kom te et tomt kollektiv stappfull av forhåpninga fårr skoleåret. det e ganske vemodig at året e over, på mang måta føles det litt som om æ ikke kom i gang årntli! planen va jo å endeli få perfeksjonert spansken min, men isteden har æ snakka masse engelsk, faktisk så my at i en periode snakka mæ å fredrik engelsk oss mellom når vi va alein heim, etter ei stunn kunna en av oss si: "øh, koffer snakke vi engelsk no?" spansken derimot må æ fortsatt bruk my energi på å skull få sagt det æ vil si, å det va jo abselutt ikke planen fårr året! selvfølgelig snakke vi spansk kvar dag, men siden æ allerede hadd et middelsnivå på spansken, så har æ ikke fått den forbedringa æ hadd håpa å forventa. man må ha spanske kompisa rundt sæ fårr å få sikkeli forbedring, å det va lettar sagt enn gjort. isteden sitt æ igjen me masse venna fra tyskland, belgia, nederland,  frankrike, østerike, portugal, italia, polen, irland, england og canada. bare fordi at det ikke vart som æ tænkt så har det jo vært et utrolig år! æ har lært mæ å sett pris på norsk pensum å det norske universitetet der man heldigvis e mer opptatt av å lær bort enn å ha autoritet å en fin dress. sjøl om det sosialt har vært knall, så føles det som om det på universitetet vært motgang, motgang å mer motgang. for eksempel da æ kom på skola å spurt ei i klassen min om nåkka ang eksamenen som vi skull ha dagen etter å hu svare: "nei den hadd vi i forje uke". eller når æ finn ut at gruppa mi ikke brukt dæm 3 sia æ hadd skreve te gruppeoppgaven. eller når dæm du har hatt samme fag som i et år(!) ikke engang hilse på dæ når du møte dæm i gangen. man føle sæ så utoli teit! å kanskje trængt æ å finn ut at ting aldri bli som man sjer fårr sæ å heller bare vær gla fårr alt det æ har opplevd: en trivelig by, stappfulle festa, hærlie folk, spennede tapas, reisa te toledo, salamanca, madrid, ávila, leon, bilbao, burgos, san sebastian og marokko! æ har bodd i et hærli kollektiv å fått opplevd utroli masse spenennde sammen med verdens beste kjæreste som flytta helt te spania me mæ uten å forstå nåkka spansk! så sjøl om æ sitt her me null studiepoeng å en hjerne som tænke på engelsk å ikke spansk, å føle mæ som en liten fiasko!- så må æ jo innrøm at året har vært verdt all frustasjonen æ har følt. så får æ heller bare innsjå at æ atter en gang har mer erfaringa enn faktiske studiepoeng. 

men det e væll alt i alt viktiar.

dagens sang: the botten is nådd, timbuktu

sand.

i tillegg te tapas og coctail har det å vært sandskulpturkonkurrangse her i byen den siste uka. sakte men sikkert har rådhusplassen blitt fylt med dyr, figura, fjell å fantasifigura i sand laga av folk fra hele verden.

pizza.

i dag dro fredrik å mæ på en supersøt pizzeria der dæm har steinovn. det va siesta, så det va nesten ingen folk i byen å æ fikk faktisk en sikkeli avslappa middelhavsstemning der vi sto på den bittelille takeawayresturangen med en gravidkokk med hår under arman. vi tok me pizzan på en liten gressflekk midt i byen mens vi smugdrakk øl av bittesmå glassflaska. koseli!

dagens sang: mansard roof, vampire weekend

tapasluksus.

dæm siste dagan har det vært concurso provincial de pinchos  her i valladolid. det e en tapas å coctail konkurrangse der tapas koste 1,5 euros å coctail 3 euro, så man kan virkeli unnsæ sikkeli luksusmat fårr en billig penge! det e akkurat det her æ virkeli elske me byen: kultur, konserta å lekker mat e ikke nåkka som e forbehold snobban, men e nåkka all innbyggeran virkeli kan ta del av! valladolid e knallflink te å inkludere all å gi et bredt og superflott kulturtilbud til alle mann alle. så dæm siste dagan har vi, sånn som resten av byen, gått rundt fra bar til bar å spist masse spennende tapas.

 

  

hjelp.

æ træng en gla-sang! du veit en sånn du kan hør på åsså bli alt plutseli alt tusen gang ber å man får lyst til å hopp å dans å syng av full hals sjøl om man veit man syng forferdeli stygt. en sånn sang som får dæ te å rop: I CAN DO IT! litt mental førstehælp innpakka i sommerlige toner. æ har forsatt igjen 3 uka igjen med eksamena, så fårr gudskyll gi mæ tips te gla-sang! sporenstraks.

flunkyball.

i går spilt vi nån runda flunkyball som mest sannsynli e det artigste spillet som finns! man dele opp i to lag der målet e å bli ferdig med ølboksn først. man får bare drikk etter at man har kasta ballen og velta vannflaska som står i midten mellom dæm to lagan. så da kaste man ball, spring, heie på kvaranner å drikk øl. perfekt å spill i parken no som sommern e her!

mat.

det beste som finns e jo burgos-ost og tomat med  balsamico og olivenolje. æ kjæm te å savn den osten i massevis når vi reise heim! åsså kjæm æ te å savn deilig tapas, vin i bittesmå plastglass og billig øl på uteservering.

dagens sang: good riddance, green day