siste uke.

etter å ha bodd i valladolid i 10 mnd, e det no bare ei uke igjen! det har gått utrolig fort å det føles som i går at fredrik å mæ kom te et tomt kollektiv stappfull av forhåpninga fårr skoleåret. det e ganske vemodig at året e over, på mang måta føles det litt som om æ ikke kom i gang årntli! planen va jo å endeli få perfeksjonert spansken min, men isteden har æ snakka masse engelsk, faktisk så my at i en periode snakka mæ å fredrik engelsk oss mellom når vi va alein heim, etter ei stunn kunna en av oss si: "øh, koffer snakke vi engelsk no?" spansken derimot må æ fortsatt bruk my energi på å skull få sagt det æ vil si, å det va jo abselutt ikke planen fårr året! selvfølgelig snakke vi spansk kvar dag, men siden æ allerede hadd et middelsnivå på spansken, så har æ ikke fått den forbedringa æ hadd håpa å forventa. man må ha spanske kompisa rundt sæ fårr å få sikkeli forbedring, å det va lettar sagt enn gjort. isteden sitt æ igjen me masse venna fra tyskland, belgia, nederland,  frankrike, østerike, portugal, italia, polen, irland, england og canada. bare fordi at det ikke vart som æ tænkt så har det jo vært et utrolig år! æ har lært mæ å sett pris på norsk pensum å det norske universitetet der man heldigvis e mer opptatt av å lær bort enn å ha autoritet å en fin dress. sjøl om det sosialt har vært knall, så føles det som om det på universitetet vært motgang, motgang å mer motgang. for eksempel da æ kom på skola å spurt ei i klassen min om nåkka ang eksamenen som vi skull ha dagen etter å hu svare: "nei den hadd vi i forje uke". eller når æ finn ut at gruppa mi ikke brukt dæm 3 sia æ hadd skreve te gruppeoppgaven. eller når dæm du har hatt samme fag som i et år(!) ikke engang hilse på dæ når du møte dæm i gangen. man føle sæ så utoli teit! å kanskje trængt æ å finn ut at ting aldri bli som man sjer fårr sæ å heller bare vær gla fårr alt det æ har opplevd: en trivelig by, stappfulle festa, hærlie folk, spennede tapas, reisa te toledo, salamanca, madrid, ávila, leon, bilbao, burgos, san sebastian og marokko! æ har bodd i et hærli kollektiv å fått opplevd utroli masse spenennde sammen med verdens beste kjæreste som flytta helt te spania me mæ uten å forstå nåkka spansk! så sjøl om æ sitt her me null studiepoeng å en hjerne som tænke på engelsk å ikke spansk, å føle mæ som en liten fiasko!- så må æ jo innrøm at året har vært verdt all frustasjonen æ har følt. så får æ heller bare innsjå at æ atter en gang har mer erfaringa enn faktiske studiepoeng. 

men det e væll alt i alt viktiar.

dagens sang: the botten is nådd, timbuktu