vondt.

æ har vært på min første håndballtrening. det va ei stunn siden sist kan du si.. å sjøl om æ har hoppa rundt på aerobic et par uka, så har det tydeligvis ikke gjort underverker for formen. nivåe på træninga va bra å den vart nesten 2,5 tima, vi jogga, kasta ball, holl på me masse øvelsa å spilt litt på slutten, åsså strekt æ ut å tok fatt på hjemveien. men hele kroppen min va så støl å sliten etter å brutalt har blitt vekkt opp fra dvalen, låran mine va helt kaputt å det va så vondt å flytt på kroppen at æ sterkt vurdert å legg mæ ned på fortauet å bli der et par daga te det va muli å beveg sæ uten å lag ufrivillige ynk. men æ e jo en realist, så æ skjønt jo at det va bare å bynn å  beveg sæ i retning der vi bodd. det gikk sakte, å med mange rare ansiktsgrimasa å sukk. kroppsdela å muskla æ ikke visst at æ hadd brøøle av smerte, æ har vondt i lår, tær, fingra, føtter, rygg, rompe, mage, arma, skuldra, ansikt tilåme, å æ har akkurat komme heim fra trening! gid, hadd det her vært i imårra, fårr bare tanken på korr støl æ kjæm te å bli imårra gjør mæ nesten litt på gråten. fårr det e så vondt! bortsett fra store smerter sitt æ igjen med et positivt inntrykk av håndballgjengen. men det forbause mæ litt korr mang kroppsdela det går ann å ha vondt i samtidi. så det va vell på tide at æ fikk på håndballskoan igjen. det e bra, det e forbaska bra.. men vondt, akk så vondt.