fredag 21. november 2008

nån gang

...får æ lyst te å kast mæ ne på bakken å skrik som en liten unge som ikke får det som den vil. æ blir så frustert at æ har lyst te å spark å slå rundt mæ. i dag e min andre dag der æ har møtt opp te forelesning, uten at det har vært nånn der! dæm e sikkert en anna plass å gjør nåkka vikti, men æ har ikke hørt et pip om det. neste uke har æ eksamen i det faget, men æ ane itj ka vi ska les på, fordi dæm har stukke av. så æ e litt oppgitt. litt frustert. det e nesten så æ vil gi opp hele erasmusåret.takk fårr mæ, æ gir opp! ..hadd det bare ikke vært fårr den lille detaljen at æ e så gla i den triste, gråe fantastiske byen valladolid. å fruktbutikkan, kollektive mitt, billi vin å november me høstvær og uten minusgrader. æ må bare prøv å overlev skola å. det går nåkk fint i kveld fordi vi ska ha drikkeleik å lag drinka i kollektivet. men farsken heller, det e itj lett folkens.

dagens sang: quite emotional, madrugada

2 kommentarer:

Anonym sa...

så fint bilde! leit å hør, men æ kjæm snart å gir dæ en klem, så kan vi lag bladengla i gresse:)

dette er ikke en blogg. sa...

det e my hundebæsj i gresset her i byen... rett etter bilde her e tatt tråkka æ i en sjøl. så æ veit itj om engler i gresset e ønskeli?